I de sjøsamiske områdene er klokka fem på tolv for å få dokumentert og formidlet siste rest av tradisjonskunnskap, fortellinger og historier. Tiden er i ferd med å renne ut.
Nasjonalbiblioteket. Sjølapper i Lyngen. Foto (postkort): Axel Lindahl (1841-1906).
Litteraturen, forskningen og dokumentasjonen av samenes historie og levesett har vært, og er fremdeles, dominert av innlandssamenes/reindriftssamenes historie og kultur. Mesteparten av de fysiske sporene fra den kyst- og fjord-samiske befolkningen ble brent på slutten av 2. verdenskrig. Den sterke fornorskningen som foregikk fra 1900-1970 rammet sjøsamene ekstra hardt. Likevel, det fins fremdeles fortellinger, tradisjoner, gamle tufter og spor i naturen – enn så lenge….
Derfor blir det riktig å si at det bare er et lite tidsvindu som står igjen for å videreformidle en viktig del av den samiske kulturen. Men et haster få dokumentert så mye som mulig så raskt som mulig – for ettertiden.
De sjøsamiske områdene i nord er formidable både geografisk og innholdsmessig. Derfor starter jeg prosjektet med å konsentrere meg om et lite område. I første omgang søker jeg å finne siste rest av historien i de sjøsamiske bygdene Laggo, Nervei, Langfjordnes og Skjånes i Gamvik kommune. Disse bygdene er «caser» som i noen grad er representative for andre fornorskede sjøsamiske områder i hele Troms og Finnmark. I neste omgang er intensjonen å undersøke flere områders spor av kulturarv som er ferd med å forsvinne.
Det er et uomtvistelig faktum at sjøsamisk historie, liv og virke ikke er så godt undersøkt som innlandssamenes og reindriftssamenes. Derfor er et utvidet mangfold i den samiske historien og kulturen viktig å dokumentere, spesielt sjøsamene og ikke minst kvinnenes rolle i disse samfunnene.
Jeg har ofte fått høre fra sjøsamisk hold at de føler seg som «det glemte folket», de som i moderne tid verken ble sett på som samisk nok eller norsk nok. Slik skal det ikke være. Sjøsamenes historie og kultur er like verdifull som andre urfolks historie, og kanskje mer truet enn de fleste. Derfor haster det med å dokumentere og formidle også denne delen av den samiske kulturen.
Prosjektert har derfor et langsiktig mål om å undersøke, dokumentere og formidle historier om tradisjonell kunnskap og immateriell kulturarv. Alt av materiale som produseres i prosjektet skal gjøres tilgjengelig via den digitale plattformen som etableres kun for å ivareta resultatene fra dette prosjektet.
Det betyr at prosjektet dermed blir heldigitalt med egen nettside der alt av bilder, skriftlige fortellinger, muntlige intervjuer og små filmsnutter skal legges ut og markedsføres i løpet av prosjektperioden. Det blir også liggende åpent for fremtiden og kan benyttes fritt for alle som er interessert.
Usynlig kulturarv er et prosjekt ønsker å være i kontakt med folket, og oppfordrer dere til å tak kontakt. Jeg er interessert i å videreformidle fortellinger, historier, bilder og annen informasjon dere har om tema. Ta kontakt.
Torill Olsen – Skribent og Sideredaktør
Epost: torill@usynligkulturarv.com
Mobil: 95 15 5520
Postadresse
Idrettsveien 36 B
9800 VADSØ
I lange perioder bor jeg i sjøsamebygda Nervei i Gamvik kommune, Finnmark, der morsslekta mi er fra.
USYNLIG KULTURARV 