Når det er snakk om myter og mystikk er Finnmark i særklasse, etter mitt skjønn. I min oppvekst var det Nervei/Njereveadji, mamma sin hjemplass, som var arnestedet for dette spennende temaet. Jeg var mye hos mine besteforeldre i ferier og langhelger, og fikk tilgang til deres utømmelige arsenal av den overnaturlige typen historier. En skattekiste av tro og overtro som ofte hadde sitt opphav i forgangen tid.

Noen fortellinger og sagn var blitt fortalt av fortidens mennesker og gått i arv, andre historier var selvopplevd, og noen var antagelig funnet opp for å advare barn fra å gå til steder som var farlige for dem.

Flest «skrømt-fortellinger» handlet om de underjordiske. Som unger var vi helt «førfær» over at det fantes enda et folkeslag på jorden som var små, ofte usynlig, (for de valgte selv når de skulle vise seg), og som så ut som en slags «minikopi» av oss mennesker. Men dette folket var også annerledes, for de levde og kledde seg på «gammelmåten», fikk vi vite.

De underjordiske kunne mange mystiske ting, og var ikke alltid snille. Derfor var det viktig å holde seg inne med dem, fikk vi vite. Oftest var det Nelly, bestemor si venninne, som kunne mest om de underjordiske. Hun kom om sommeren og hjalp til med slåtta og andre ting på gården. Vi elsket å høre på fortellingene hennes, og satt musestille og lyttet.

En av fortellingene handlet om den gang hun hadde bodd i telt på fjellet i lang tid, helt alene. Da var det ofte at hun både så og hørte de underjordiske prate i lag utenfor gammen hennes, gjerne på natterstid. – Men jeg var ikke redde dem, for hvis man ikke gjør dem noe ondt, lar de deg være i fred. Nelly var nøye med å understreke at hvis vi mennesker ødela deres små bondegårder eller skadet de små dyrene dere, ville de hevne seg.

Bestefar hadde også sett de underjordiske sine rein en morra han satt og drakk kaffe, som han inntok gjennom en sukkerbit. – De reinene var mindre enn i vår verden, det var derfor jeg visste at det ikke var vanlige rein. Alt som handlet om de underjordiske var at de var småfolket, og alt de hadde var smått.

Vi fikk også høre om han Nils i bukta som hadde bygd ny fjøs og fikk beskjed i en drøm at de underjordiske var sinte. De mente at fjøset måtte flyttes, for sauene og kyrne hans gjorde fra seg på middagsbordet til de underjordiske. Hvis fjøset ikke ble flyttet, sa de underjordiske i drømmen, så ville dyrene begynne å dø. Han Nils flyttet fjøset, og ro ble det!

^{Forsidefoto: Nervei-dalen. fotograf Torill Signesdatter Olsen.}
__________________________________________________
Les også:

De underjordiske flytter også med rein. – Om en mann som i sitt liv har sett underjordiske og forteller hvordan de kan se ut.

Ville ikke spørre underjordiske om lov til å bygge på tomta. Så gikk «alt» galt med sykehuset.

Byggestart skjer ikke før de underjordiske har svart ja.
Det nye bygget til Finnmarkseiendommen (FeFo) blir i Lakselv. Men før spaden settes i jorda, skal de først spørre de underjordiske om lov.

«Underjordiske er i norsk folketro usynlige skapninger som lever sitt liv ved siden av menneskene. Av og til kan mennesker komme til de underjordiske. Det finnes mange sagn om underjordiske, og mange av dem er vidt spredte vandresagn. Et slikt sagn forteller om opprinnelsen til underjordiske, som etter en versjon skal stamme fra de barna Evaikke hadde flidd og derfor ikke ville vise frem en gang Vårherre kom på uventet besøk.»

Kilde: Store Norske Leksikon.