Kilde: Glødende mørketidsland. Levende sagntradisjoner fra Nord-Norge. Roald Larsen. Arktisk forlag.

Denne historien skjedde rundt 1930 på Veidnesklubben i Laksefjord. Ei jente som het Rakel på rundt 17 år skulle gå et ærende ned til havna der folk brukte å ha båtene sine. Der var det en liten molo og ei stø som de tok båtene i land.

Det var måneskinn og litt skjønt da hun var på vei nedover. Et par hundre meter unna fjæra, så hun plutselig foran seg tre store dyr som kom fram fra en husklynge som lå ca. 150 meter til høyre for henne. De var også på vei mot stranda. Hun fant ikke ut hva slags dyr det var, men ut fra størrelsen og fasonger minte de litt om kameler.

Dyrene gikk etter hverandre. Den som gikk ført, var størst, nummer to nest størst, og det minste dyret gikk aller sist. Likevel var alle tre like store. Rakel reagerte på det hun så, fordi dyrene ikke passet inn i dette miljøet. Det var unormalt. Hun så dem tydelig i skinnet fra månen som strålte mot dem, men hun var ikke redd der hun gikk rundt 70-80 meter bak.

Da Rakel nesten hadde nådd stranda der båtene lå veltet med kjølen opp, stod det et hus der mellom henne og dyrene. De forsvant bak huset, og hun regnet med at de ville komme fram igjen, men de var ikke å se noen steder. Rakel var da helt sikker på at dyrene måtte ha gått under en stor båt som lå der. Hun så ikke at de hadde gjort det, men det var den eneste konklusjonen som kunne forklare at de forsvant.

Likevel syntes hun det var rart dersom de hadde greid å komme seg under båten, for det var ikke så stor åpning der. På den tiden var det ikke gode havneforhold på Veidnesklubben. Det var ikke bygd molo, så fiskerne måtte trekke båtene på land når det var uvær i vente.

Noen dager senere kullseilte den stor båten som Rakel hadde sett de tre kamelene hadde gått under. Det skjedde utenfor Veidnes i dårlig vær, og det var 3 søsken som omkom. De bodde i ett av husene som Rakel hadde sett de 3 kamelene kom fra.

Da det ble vinter noen måneder etter ulykken var Rakels bror, Hårek, ute og rodde linefiske. Line er et fiskeredskap som består av et langt snøre som har kortere snører påsatt med jevne mellomrom. På de korte snørene sat det kroker.

Hårek brukte å egne line: Krokene egnes med agn som festes på lina før den er klar til fiske. Han fikk sild til agn som kom i kasser med lokalbåten. Jobben gjorde han i sjåen som lå to kilometer fra fjæra. Det gikk også ei elv i samme retning.

Siden det ikke var sterk strøm i elva, hadde den frosset til og blitt islagt. Hårek hadde med seg kjelke med jern-meier, og på den hadde han kassen med agn. Til vanlig var det ikke noe problem å trekke kjelken med en slik last.

Han begynte å gå, men kjente etter en stund at det ble veldig tungt å trekke kjelken etter seg. Hårek stoppet og tok kassen av kjelken og prøvde å se om det var noe feil med meiene. Han fattet ikke hva som var galt. Hvis det var normalt, så skulle det å trekke en sånn liten last gå lett. Han sjekket meiene , men fant ikke noe som var unormalt med dem, så han løftet agns-kassen oppå igjen, og fortsatte å gå.

Plutselig hørte han et slags sus, en merkelig lyd, og fikk nærmest overbalanse for kjelken ble brått så lett. Han snudde seg for å se hva som foregikk. Da så han 3 kråker som fløy opp fra agn-kassen og nedover mot stranda det båtene lå. Etter det ble kjelken helt normal med vanlig tyngde.

Da lina var egnet, satte Hårek den ut. Da han drog den opp igjen, fikk han en av de druknede på lina, en av de tre som hadde kullseilt.

______________
Laksefjorden er en fjord i Lebesby kommune i Finnmark. Fjorden er den tredje lengste fjorden i Finnmark etter Porsangerfjorden og Varangerfjorden og strekker seg 92 km sørover til bygden Kunes i enden av fjorden.