Ganske lite, kanskje, for vi lærte ikke noe om det på skolen, og det ble ikke snakket så mye om det blant folk i tiden etter 2. verdenskrig. Fornorskningen av samer tok ikke bare språket, men også historien, kulturen, identiteten, stoltheten og muntlige tradisjoner.

Det var heller ikke plass til den type kunnskap i norske lærebøker. Tausheten hjemme og skammen rundt det samiske la et teppe av taushet over kulturen og vår historie. Så skulle man tro at vi som bodde i samiske områder visste om det, men de fleste av oss hadde tause foreldre og besteforeldre når det gjaldt den slags.

Når det er sagt har dagens skolesystem og foresatte såpass mye kunnskap om den skjulte delen av vår samiske historie. Det har endret seg mye de siste årene, men etterslepet av samisk kunnskap til hele Norge er fremdeles mangelfull. Det gjelder spesielt det samiske trossystemet.

Samiske offerplasser er kulturminner etter ofring i gammel tid. På offerplassene kunne det ha vært ofret mat, metaller, smykker, pilspisser, kuler eller mynter. Det har også vært praksis å ofre dyr.

Noen offersteder var private eller for én familie, andre var kollektive, og handlingene i forbindelse med ofringen kunne ha vært utført i grupper. Typisk kan offerstedene ha vært en stein med et spesiell utseende eller flere steiner delt i flere deler.^[1] Offerplassene var i det vesentlige en del av førkristen samisk tradisjon. I forbindelse med ofring ble den samiske runebommen benyttet. Denne har utseende som en tromme og brukes av en sjaman.^[2]

En spesiell type offer er de såkalte sølvskatter eller edelmetalldeponier, der gjenstander av edle metaller er nedlagt i jorden. Tidligere, rundt 1960-årene, var en usikker på om disse var å regne som offerplasser, men senere er en kommet til enighet om at også disse er å regne som samiske offerplasser.

I Alta, Finnmark, fins Seidekjerringa – Áhkku – Sami sacrificial stone, en 5-6 meter høy samisk offerstein som ligger på utsiden av Komsafjellet. En godt merket tursti går fra parkeringsplassen ved enden av Lineveien på Amtmannsnes (kilde: Travel-North).

I samisk før-kristen religion ble naturen betraktet som besjelet og levende, slik at fjell, steinblokker og innsjøer hadde liv og kunne være til hjelp for menneskene hvis man tilba og ofret til dem. Ofring til gudene kunne skje ved store fremtredende steiner eller flyttblokker som skilte seg ut i landskapet. De ble kalt sieidi, og man ofret feks fiskefett eller produkter av rein.

I norske historiebøker er det på høy tid at den samiske historien omtales bredt og kunnskapsbasert med kildehenvisninger og relevant dokumentasjon. Det holder ikke med fotnoter. Hvis det ikke skjer må vi innse at fornorskningen faktisk fortsetter…

Les mer om fornorskningspolitikken i saken fra 12. november 2024:
«I dag kom beklagelsen for fornorskningspolitikken«.

________________
Fornorskingspolitikk er en betegnelse som brukes om den offentlige politikk som norske myndigheter førte for å assimilere samene og flere minoriteter i det norske samfunnet. I om lag 100 år (fra cirka 1850) var den offisielle norske politikken at samene skulle assimileres i det norske samfunnet.

Kilde: Store Norske Leksikon.