Den sjøsamiske kulturen kommer ofte i skyggen av turistenes bilde av hva som er samisk. De fleste tilreisende har fremdeles en oppfatning av at samer har rein på vidda, går i kofte, spiser biđus, snakker flytende samisk og joiker støtt og stadig.

Det er naturligvis ikke det riktige bildet av det samiske folk, og det er heller ikke deres feil at denne oppfatningen fremdeles er rådende. Fornorskninga og gamle raseteorier må ta mye av skylda for at urfolk og andre nasjonale minoriteter fremdeles sliter med at de blir misforstått. Økonomiske hensikter opprettholder dette bildet, og den kommersielle delen av turistnæringa er fanget i det økonomiske spillet. Slik forsterkes feiloppfatningen av hva som er samisk og hva som ikke er det.

Bildet av den klassiske reindriftskulturen på innlandet har dominert folks oppfatning av hva som er samisk og hva som ikke er det. I dette bildet har sjøsamene falt mellom to stoler. Ikke samisk nok og ikke norsk nok. Derfor er den sjøsamiske satsingen i Smørfjord svært viktig.

Sjøsamisk Tun i Porsanger ledes av Jon Egil Nilsen, som sammen med flere ildsjeler har klart å skape et sted der tilreisende kan få en forståelse av den sjøsamiske kulturen, og er et møtested både for turister og lokalbefolkning.

– Sjøsamisk tun er et kultursenter beliggende i Porsanger kommune, og ble etablert i år 2000. Virksomheten består av dokumentasjon og formidling av sjøsamisk historie og kultur, sier Nilsen.

– Vi er også opptatt av å revitalisere kulturen. På området finnes flere automatiske fredete kulturminner i form av tufter fra 17-1800 tallet. Vi har ikke lenger innhegninger for reinsdyr. På museumsdelen har vi nå også en utstilling av gamle gjenstander og klær, og flere båter.

I presentasjonen av Sjøsamisk Tun på nettsiden finner vi denne informasjonen:

^{«Området inneholder et fredet kulturminne med to tufter fra slutten av 1800-tallet. Museumsdelen viser hvordan en sjøsamisk boplass antas å ha sett ut rundt år 1900, og inkluderer blant annet rundgamme, fellesgamme, høykrakke, fjærasjå med båt og fiskehjell, samt en innhegning for reinsdyr. Smørfjord har hatt samisk bosetting lang tilbake og det finnes kulturminner helt fra yngre steinalder. I tillegg til den samiske og sjøsamiske befolkningen som har vært bosatt i området, har det mot slutten av 1800-tallet skjedd en innvandring av kvensk (finsk) befolkning.« (Sitat fra nettsiden)}

Nilsen har tilleggsinformasjon om hvordan denne overgangen foregikk:

– Opprinnelig var samekulturen en veidekultur. Denne kulturen gikk mer eller mindre i oppløsning og gradvis skjede det en overgang til to adskilte næringstilpasninger, med nomadiserende reindrift på den ene siden, og en bofast befolkning som levde av fiske i kombinasjon med dyrehold. Ingen vet med sikkerhet når dette skjedde, men på slutten av 1600-tallet i Porsanger var dette skiftet allerede skjedd, forteller Nilsen.

^{«Etter andre verdenskrig og spesielt etter 1960 har denne kombinasjonsdriften fiske/jordbruk gradvis blitt borte i Smørfjord-området. I dag er den helt borte, bortsett fra at noen få driver med fiske. Det samiske språket snakkes i dag kun av eldre folk i området.» (Sitat fra nettsiden)}

Fornorsking er politikk og prosesser der urfolk og nasjonale minoriteters språk og kultur motarbeides og erstattes av den norske majoritetens språk og kultur. Vi som tilhører de ulike samiske miljø har alle en jobb å gjøre for å få folk flest til å se det spennende mangfoldet som er innenfor det samiske.

«Det samiske samfunnet er mangfoldig og variert, med store språklige, kulturelle og næringsmessige forskjeller. Samer tilhører alle samfunnslag, yrker og utdanningsgrupper. Sosioøkonomisk skiller samene seg fra andre urfolk i verden, som ofte har vært ekskludert fra storsamfunnets velstandsutvikling.»

Det mener professor Rauna Kuokkenen *) som har drevet forskningsformidling knyttet til misoppfatningen om at de fleste samer er knyttet til reindriftskulturen.

Sjøsamisk Tun er derfor et alternativ til de turistdestinasjoner som kun fokuserer på reindriftskulturen/innlandssamenes kultur. Mangfoldet i den samiske kulturen viktig å få kunnskap om, enten man bor nord, eller er langveisfarende og ikke kjenner hele historien om den samiske kulturen.

Sjøsamisk Tun holder åpent hver dag i sommersesongen fra og med 20. juni til 20. august, i kjernetiden fra kl. 11.00 til 17.00.

_____________________________
*)_{Rauna Kuokkanen is Research Professor of Arctic Indigenous Politics at the University of Lapland (Finland) and Adjunct Professor of Political Science at the University of Toronto.}

Forsidefoto: Jon Egil Nilsen, Sjøsamisk Tun.