Hvis vi tenker på at Nord-Troms og Finnmark ble nedbrent i 1945 og førte til at mesteparten av den fysiske kulturarven forsvant, føles det enda viktigere å ta vare på den immaterielle kulturarven. I den kategorien inngår levende tradisjoner og tradisjonell kunnskap som blir overført mellom folk. Kunnskapen blir praktisert i dag og ført videre gjennom kreative uttrykksmåter, som håndverk, musikk, dans, mattradisjoner, ritualer og muntlige fortellinger. Sjekk ut nettsiden memoar.no
Kulturdirektoratet har ansvar for å implementere UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven og er Kulturdepartementets fagorgan på dette feltet. Formålet med konvensjonen er å øke respekt for og kunnskap om immateriell kulturarv. Den immaterielle kulturarven til urfolk og nasjonale minoriteter i Norge er et prioritert område for Kulturrådets arbeid.
Norge kryr av levende tradisjoner og tradisjonell kunnskap. Kulturdirektoratet har derfor begynt et arbeid for å samle denne kunnskapen. På immateriellkulturarv.no kan du dele dine tradisjoner og lære mer om andres levende tradisjoner.
«– Alle har ei forteljing å dele, er mottoet til organisasjonen Memoar. Og alle blir gjennom Memoar inviterte til å dele sine forteljingar og erfaringar gjennom opne eller tematisk orienterte intervju, festna for ettertida gjennom video. Ved å ta i bruk eksisterande teknologi som kamera, lydutstyr eller mobiltelefonar, kan kven som helst inviterast til å bidra til dokumentasjonen av livet slik vi lever det i dag, og slik vi minnest det i fortida. Munnleg historie i form av audio- og videointervju er ein kjeldekategori som kan nyttast til å forstå samtid og fortid, og gir høve til deltaking i demokratiet og samfunnsminnet for ein større del av befolkninga.«
Memoar er et senter som ligger i Bergen. Gå gjerne inn på nettsiden deres for å finne ut om du har noe å bidra med, samtidig som du finner gode historier og fortellinger som ikke fins i skoleverkets historiske litteratur.


Legg igjen en kommentar