Hva vet vi egentlig om fornorskning av samene? Lærer dagens skolebarn om dette overgrepet på urfolk i Norge i nyere tid?

I NDLA (Nasjonal Digital Læringsarena) finner vi denne faktainformasjonen om fornorskningen (sitat):

«Fornorskningspolitikken hadde innvirkning på hele befolkningen i Finnmark på grunn av det store omfanget, og ikke minst varigheten. Fornorskningen fortsatte til omtrent midt på 1900-tallet, men den har hatt følger helt fram til i dag. Formelt stod skoleinstruksen fra 1898 helt fram til 1963 da den såkalte Samekomiteens innstilling ble behandlet i Stortinget.

Samekomiteen het egentlig Komiteen til å utrede samespørsmål. Komiteen gikk inn for at samene skulle integreres, ikke assimileres, med sikte på å oppnå likeverd i fellesskapet. Komiteens innstilling fikk støtte i Stortinget.

Blant annet med Alta-saken fra slutten av 1970-tallet fikk man en større bevisstgjøring om samenes situasjon i den norske befolkningen, og også større bevisstgjøring blant samene selv.

Det skal understrekes at mange helt fram til i dag har vært sterkt påvirket av den fornorskningspolitikken som ble ført. Folk mistet språket og identiteten sin som kulturell minoritet, og man hadde også tidligere vært gjenstand for misjonsvirksomhet som gjorde at den samiske religionen nærmest var forsvunnet. En del holdt også sin samiske identitet skjult for etterkommerne sine, da det å være same var blitt sett på som noe negativt gjennom så mange år.

Kong Harald ba om tilgivelse for den norske statens fornorskningspolitikk da han åpnet Sametinget i 1997. På samenes nasjonaldag i 2017, som også var 100-årsmarkeringen for det første samiske landsmøtet, uttalte daværende statsminister Erna Solberg at fornorskningspolitikken var et svart kapittel i norsk historie fordi den tvang samer til å legge bort sin kultur og sine språk. Solberg la til at dette heldigvis ikke er norsk politikk i dag. 

I 2023 publiserte Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport som blant annet viste til at flere former for fornorskning fortsatt skjer i dag. Dette gjelder blant annet språktap og fornorskning av navn. Mange, både samer og kvener, gikk over til å snakke norsk blant annet på grunn av mindreverdighetsfølelsen som marginalisering og stigmatisering av kvensk og samiske språk førte til. På grunn av fornorskningen ble samiske personer oppfordret til å endre sine samiske navn til norske navn. På grunn av dette gikk betydningen til de samiske navnene tapt. Dette er konsekvenser vi lever med den dag i dag.«

_______________________________________

Forsidefoto: Skolebarn og lærere foran skolebygningen i Kistrand i Porsanger, Finnmark, cirka 1901. Kilde: NDLA

Offentlig eie

Bilde: Norsk Folkemuseum