Et lite barndomsminne om bestemor/áhkku Berit/Biret på Nervei/Njereveadji.

«Hos bestemor var det fjøs med kyr og sauer, halvville fjøskatter og edderkopper i taket som firte seg ned med i håret med usynlige tråder.

Hun hadde fire samekofter hengende i høysjåen, tok meg med på skremmende læstadianske samlinger og hadde for vane å bruke en evighet før hun svarte på mine spørsmål.

I hennes verden var det ikke tiden som gikk, den kom når den skulle.

Oftest ble hennes visdomsord flettet inn mens vi holdt på med hverdagens gjøremål. Jeg var snakkesalig som kystfolket ofte er, så det ble kanskje litt mye iblant.

Da kunne hun si med sin milde stemme:

– Det er ikke antall ord som blir sagt som er viktig, lille venn, men hvilke ord som blir brukt…