^{Kilde: Thormod Holti, Tana.}

Petra Reiersen (1877-1901) var født 27. mars 1877 på Skjervøy og var nummer 7 i søskenflokken. Hun hadde nok latt seg inspirere av sin far og 3 av sine eldre søsken til å søke læreryrke, slik som Kaspara, Henrik og Johannes, da hun meldte seg til lærerskolen.

Før opptaksprøven måtte man den gang gjennom et ca. 9 måneders kurs på lærerskolen, en slags forskole. Besto man prøven, kvalifiserte dette til opptak ved selve seminaret. Man fikk tilbud om å avslutte utdanningen med opptaksprøven som en slags eksamen. Men slik bakgrunn fikk man status som lærer av lavere grad.

Om Petra siktet seg inn på fullverdig utdanning er ukjent, men resultatene fra opptaksprøven i juli 1899 viste ikke spesielle gode karakterer. Hun ble berømmet for meget god sangstemme og hadde øre for musikk. Hun avsluttet skolegangen med denne prøven.

Det var lyst ut lærerindepost i Norskholmen, Langfjordnes og Tollfjords kretser. På Norskholmen og Trollfjord var det skolehus og det var planer om bygging av skole på Langfjordnes. Lønnen var kr 20,- pr. 36 timers uke. Det krevdes ingen kunnskap i lappisk eller kvensk. Søknadsfristen var 30. november 1901.

Ved Langfjordnes skole underviste også hennes venn, lærer Albert Elvedal, født 1873. Han bodde hos kjøpmann Hans Schanche på Skjånes som ligger ved innløpet til Hopsfjorden, en sidearm til Tanafjorden. Han underviste også ved Hop og Nervei kretser.

Petra var med i en båt som skulle reise fra Langfjordnes til Sjånes, ca. en mils vei.

I avisa kunne en lese dette:

«En sørgelig ulykke hendte i Tana. En båt med 7 personer kullseilte og samtlige ble borte. De omkomne var lærer A. Elvedal, læerinne frk. Reiersen, fiskerne Alfred Hansen og Adolf Grip, en femten år gammel gutt og to barn 10 og 7 år gamle. Elvedals håndkuffert ble funnet, eller ikke annet efter de omkomne. Lærer Elvedal var en særdeles avholdt og dyktig mann. Han var lærer i Tana i to år og ble ved siste valg innvalgt i herredsstyret. Fr. Reiersen var også meget avholdt. De omkomne fiskere var dyktige og velkjente menn.»

Også avsa «Tromsø» omtalte tragedien og kunne fortelle at marinefartøyet «Heimdal» foretok søk, men fant ingen ting.

Her stopper historien. Det fortelles at i mange år etterpå var forliset samtaleemne i flere bygdesamfunn når eldre folk møttes.

En eldre bror til Petra, Johannes Reiersen, ble ansatt som kirketjener/klokker i Tana fra 1905-1911. Han overtok jobben etter gamle lærer og kirkesanger Christian Garman Astrup, som ble pensjonist i 1905. Johannes var Amtskolestyrer i Vadsø noen år, men kom tilbake til Tana da amtskolen ble flyttet hit.

^{Primærkilde: Fortellinger fra Langfjorden av Charles Jensen}

————————-

Forsidefoto (illustrasjonsfoto) fra Digitalt museum, Finnmark fylkesbibliotek.

«Fra Tanafjorden, 30.06.1917. Fotografert ombord i en båt. Bildet er bevegelsesuskarpt, men vi kan tydelig se omrisset av 5 menn. Vi ser deler av en mast og seiltau. Mannen til venstre foran i bildet har skyggelue og muligens oljehyr på seg. Bak han står to unge gutter, gutten til venstre har frakk og en lue som ligner på en flat beret på seg. Gutten nærmest masta har en lue som ligner en matorslue og holder fast i masta. Bak til venstre sitter to andre menn, også med hatter.»