Bestemor Berith på Nervei var en tradisjonell samisk helbreder, hun ble også kalt en «leser». Hun hjalp både mennesker og dyr, og for oss var det helt naturlig. På små steder langt fra lege og sykehus var det ofte tvingende nødvendig å ha en eller flere som kunne helbrede, enten man trodde på det eller ikke. Det fantes jo ingen andre som kunne hjelpe.

Nå viser en studie fra NAFKAM at helbredere fortsatt er relativt mye brukt i Nord-Norge og at personer med samisk bakgrunn bruker dette mer enn ikke-samer. Studiens tittel er «Bruk av tradisjonelle helbredere i områder med samisk og norsk bosetting«.

_{I de nordlige delene av Norge er den tradisjonelle folkemedisinen formet både av kristendom og samers før-kristne religion med tilbedelse av naturen. De som utøver slik helbredelse har mange navn; håndspålegger, leser, blåser og guvllár. Ofte leses det bibelvers over sykdommen og dette kan brukes alene eller i kombinasjon med elementer fra naturen slik som vann, stein, planter, stål og ull. Tradisjonelle helbredere i nord er særlig kjent for å skulle kunne stoppe blod. Også kopping (en form for vakuumbehandling) brukes ennå i medisinsk øyemed. Evnen til å skulle kunne helbrede sies å bli overført fra en eldre helbreder til et yngre medlem i helbrederens nære familie eller en annen som viser seg å ha evne og styrke til å ha helbrede eller et kall til slikt arbeid. Behandling er derfor ofte tilgjengelig innenfor familien og den tilbys uten vederlag. Tradisjonell folkemedisin kan forstås som en helhetlig praksis som utøves for å forbedre menneskers helse på bakgrunn av utøverens kunnskap, erfaringer og tro.}

Bruk av helbredere er ikke borte

Her er noen av hovedfunnene i undersøkelsen:

_{«Av de som deltok i studien oppga 13,8 % (2276 deltakere) å ha gått til helbreder (guvllár, leser, blåser, håndspålegger) en eller flere ganger i løpet av livet. De som i størst grad hadde brukt helbredere var de av deltakerne som regnet seg selv som læstadianere (34,3 %) og de som bodde i indre Finnmark (31,1 %).} 

_{I tillegg hadde samer (25,7 %) i større grad enn nordmenn (9,1 %) oppsøkt helbreder og det hadde også kvinner (15,9 %) gjort i større grad enn menn (11,5 %).}

_{Vår studie var større og begrenset seg ikke til mennesker med helseproblemer eller erfaring med bruk av tradisjonell helbreder. Fordi bruk av helbredere ofte ikke snakkes om, kan vi ikke utelukke at slik bruk ikke ble oppgitt da deltakerne svarte på spørreskjemaet.  Også det at helbredere ofte blir kontaktet av folk i pasientenes nettverk og ikke av pasientene selv, kan ha ført til en underrapportering om slik bruk.}«

Spiker gjennom foten

Vi ble alle «helbredet» på et eller annet vis, men det var ikke noe man snakket høyt om. I barndommen fikk også jeg oppleve hennes evner.

En varm sommerdag var vi flere unger på kaia og lekte. Vi fikk ikke lov til å være der uten voksne til stede, men det hørte vi ikke på. Jeg gikk ofte uten sko på sommeren, og en gang vi klatret under kaia fikk jeg en spiker gjennom tærne. Blødende og haltende gikk jeg til bestemor, for jeg visste hun kunne hjelpe.

– Du skulle no helst hatt det som gjorde deg vondt med deg, slik at jeg kunne gjøre det vonde godt. Men den sitter vel fast i kaiplanken, så jeg får prøve uten.

Mi bestemor markedsførte seg aldri. Hun hadde en sterk gudstro og mente at det var Gud som helbredet gjennom henne. Hvis man snakket mye om det eller tok betaling for å hjelpe ville man miste evnen, het det.

Hun holdt foten, la tommelen varsomt over såret, lukket øynene og ba taust, bare leppene beveget seg. – Nå skal du være litt i ro, så går det bra. 10 minutter etterpå lekte vi sisten på jorda.

Taus kunnskap

Bestemor var nøye med å ikke rope høyt om det hun kunne. – Det er ikke jeg som helbreder, det er Gud, sa hun alltid hvis jeg spurte. Og det gjorde jeg ofte, uten at jeg fikk de svarene jeg ønsket.

I den nevnte undersøkelsen føyer bestemors taushet seg inn i funnene fra undersøkelsen.

^{«Tradisjonell helbredelse er en taus kunnskap som sjelden deles med folk som oppleves som utenforstående, og slik er den bedre bevart innenfor de samiske samfunnene enn i de ikke-samiske. Grunnen til at denne kunnskapen ikke deles, kan delvis skyldes hekseprosessen som fulgte innføringen av kristendommen i Norge, der utøvere av tradisjonell helbredelse ble forfulgt og anklaget for trolldom. Siden det samiske folket hadde et språk som ikke var forståelig for nordmenn og levde i samfunn som ofte var adskilt fra norske lokalsamfunn, ble denne kunnskapen bevart bedre blant samene enn den norske befolkningen.«}

Tradisjonen lever i beste velgående

Konklusjonen er at helbredere fremdeles brukes ofte, selv om vi har et helsevesen som fungerer. Men det er forskjell mellom samer og ikke-samer.

_{Denne studien viser at helbredere fortsatt er relativt mye brukt i Nord-Norge og at personer med samisk bakgrunn bruker dette mer enn ikke-samer som bor i de samme områdene. For å kunne si noe sikkert om omfang av bruk av tradisjonell helbredelse i Norge og i Sápmi er det nødvendig med flere studier slik at vi kan se utviklingen i Norge over tid og i områder med hovedsakelig norske innbyggere.}