Ingvarda vokste opp på Nervei sammen med foreldrene Berith Kristine Nilsen og Wilhelm Nilsen og sine 7 søsken. Hun hadde en merkelig opplevelse da hun var 14 år. Her forteller hun sin historie:

«Det var sommeren 1955 på Nervei at jeg opplevde noe merkelig. Vi hadde 2 kyr og en okse den gang. Kyrne kom hjem, men oksen ble stående lenger ned i veien mot naboen, nærmere bestemt nede ved porten til Anna Pettersen.

Jeg fikk beskjed fra mamma om å hente oksen, det nærmet seg midnatt, så jeg sprang ut i sommernatten for å få ham inn. Det var lyst ute, og oksen stod nede i bakken og måtte jages inn porten hos oss. Mens jeg holdt på med å få ham inn fikk jeg øye på 2 damer som stod og pratet i lag rundt 500 meter opp mot dalen fra der jeg stod.

Den ene kvinnen hadde hvitt skaut bundet bak i nakken og kledd i bukse med brun overdel. Den andre kvinnen var høyere og hadde ei lang, rød kåpe på. De så ut som helt vanlige folk, men jeg hadde aldri sett dem før.

Jeg ble redd og hentet tante Karen som bodde hos oss på den tiden. Jeg fortalte hva jeg hadde sett, men da vi kom for å se etter dem var de borte.

Tante Karen fortalte at det bodde underjordiske der jeg hadde sett de to damene. Hvordan hun visste det vet jeg ikke. Dagen etter spurte vi folk på Nervei om de hadde sett de to damene, men ingen hadde sett noen fremmede. Det bodde et 40-talls mennesker på Nervei den gangen, bygda hadde ingen veiforbindelse og skulle noen komme sjøveien ville alle ha sett dem.

Jeg har aldri sett underjordiske etter denne hendelsen, men det var ganske vanlig å snakke om de underjordiske da jeg var liten. I voksen alder tror jeg fremdeles at det fins underjordiske, det må jeg innrømme. Det var spesielt å få oppleve dem.

Tante Karen sa at de ikke viser seg for alle.«