Mamma satt på kjøkkenkrakken med lillegutt på fanget og ropte på meg og broren min. Vi satt på gelenderet på yttertrappa og lekte at vi hadde hver vår hest som vi red med inn i solnedgangen, sterkt inspirert av westernfilmene som flimra over skjermen på vår nyinnkjøpte svarthvit-tv.

Vi vurderte «å hoppe av hesten», for vi hadde ikke lyst til å gå inn. Men stemmen til mamma var uvanlig streng, så vi skjønte at vi ikke hadde noe valg. Årsak eller ikke, vi var i en alder der vi fant på alt mulig og fikk skylda for det meste. Også det vi ikke hadde gjort.

Mamma så strengt på oss og la frem en håndfull sølvbestikk på bordet og spurte hvorfor vi hadde lagt det i senga til lillebror. – Jeg fant det under madrassen hans, og så urolig som ungen er kunne han fort ha skadet seg! Dere er jo mer vill enn tam her på Nervei, finner på alt mulig og gjør bare galt. Men at dere skulle legge bestikk i senga til ungen, det hadde jeg ikke venta! Hun fortsatte med en tirade av kjefting som overdøvde våre spake stemmer som prøvde å si at det ikke var vi som hadde gjort det.

– Signe, ikke vær sint på ungene, det er ikke de som har skylda, sa bestemor spakt med unnskyldning i stemmen. – Det er jeg som la sølvet under madrassen til lillegutt. Mamma så overrasket på henne, og sa: – Hvorfor i alle dager har du gjort det?

-Jeg var redd for at han skulle bli en bytting, at de underjordiske skulle ta ham og legge en av sine egne der i stedet. Du vet jo at sølv beskytter udøpte unger mot onde makter.

Mamma ble stille. Hun så ned på lillegutt, vugget ham litt, og så deretter opp på oss. – Jeg beklager at jeg var så sint på dere. Bestemor har rett, vi må få døpt ungen så fort som mulig. Vi vil jo ikke ha en bytting i familien.

Vi sprang lettet ut fra kjøkkenet og brukte resten av dagen til å lete etter de underjordiske. Det vi hadde hørt på kjøkkenet den sommermorgenen var jo et bevis for at de fins.

Et par-tre måneder senere ble lillebror døpt, men jeg tenkte i mitt stille sinn at det kanskje var i seneste laget. Han var en villstyring mesteparten av barndommen…