Svaret er i utgangspunktet nei, men faren for at det skjer er overhengende.

«Immateriell kulturarv er levende tradisjoner og tradisjonell kunnskap som blir overført mellom folk. Kunnskapen blir praktisert i dag og ført videre gjennom kreative uttrykksmåter, som håndverk, musikk, dans, mattradisjoner, ritualer og muntlige fortellinger.»

Det skriver Kulturrådet på sine nettsider under fanen «Immateriell kulturarv«.

Hvorfor blir da enkelte deler av den immaterielle kulturarven underkommunisert og ikke formidlet videre? For det samiske folk, som jeg omtaler i dette prosjektet, er det flere forhold som gjør at deres immaterielle kulturarv blir sårbar og ser ut til å forsvinne i dokumentasjonen av historien.

For det første handler det om en sterk nasjonalstat som i konkurranse med andre nasjonalstater i Europa de siste hundreårene måtte være sterk. Norge er en ung stat, og måtte vise sin suverenitet og styrke i konkurranse med andre land. Historien om Norge måtte bygges opp etter at landet i flere perioder har vært en del av nabostater. I et slikt bilde er det ikke rom for å løfte minoriteter.

For det andre var det samiske folk nomadiske og fulgte ikke nasjonalstatsgrenser, og for det tredje var og er samene en egen urfolksgruppe med eget språk, historie, tradisjoner og levesett. Sist, men ikke minst, slo «raseteoriene» hardt ned på et folk som i ulike tidsperioder ble sett på som annenrangs mennesker, f.eks. da raseteoriene slo innover Europa.

Det er selvsagt flere årsaker til at samene ikke ble en del av de tradisjonelle nasjonalstatene, men det viktigste for dette prosjektet er at samenes muntlige tradisjoner for kultur- og historie fra generasjon til generasjon ikke ble skrevet ned og dermed stod i fare for å bli borte og «usynlig». Samenes tenking om at man skulle ta vare på naturen, leve i pakt med den og forstyrre den minst mulig gjorde at dokumenterbare spor ble borte. Og sist, men ikke minst, slo fornorskningen inn som et siste nådestøt på et allerede hardt merket folk.

Det er mangel på formidling av denne kulturen som gjør den sårbar og gjør at kulturarven er vanskelig å dokumentere. Fortellinger og muntlige overføringer blir derfor så viktig nå, ikke minst fordi de eldre dør ut. Mye av deres historie er ikke er ikke dokumentert og bevart for ettertiden.

I dette prosjektet er det derfor viktig å gjøre det usynlige synlig. Dokumentere skriftlig og muntlig og deretter formidle det på en slik måte at det ikke forsvinner for ettertiden.

Derfor bærer prosjekt USYNLIG KULTURARV navnet sitt med rette, og er et lite bidrag i jobben med å dokumentere og formidle en bit av sjøsamenes kulturarv.

---

Her kan du lese mer om hva som inngår i Kulturrådets definisjoner av immateriell kulturarv under følgende tema:

• Tradisjonell håndverk
• Utøvende kunst
• Kunnskap om naturen og universet
• Sosiale skikker, ritualer og festiviteter
• Muntlige tradisjoner og uttrykk
• Mattradisjoner

Kulturdirektoratet har laget en kunnskapsbank over levende tradisjoner og tradisjonell kunnskap i Norge. Ved å sende inn ditt bidrag til kunnskapsbanken er du med på å synliggjøre mangfoldet av immateriell kulturarv i Norge, og øke kunnskapen om denne delen av kulturarven.