Forgubbing, fraflytting og sentralisering har tømt småstedene for ungdom, med unntak av noen få som blir igjen. Ofte er de som blir «gamle ungkarer» som blir utgjør en stadig større del av befolkningen, sammen med en og annen feriegjest som leter etter sine røtter. Da er det bare et spørsmål om tid før steder som Nervei forsvinner.

Det som gjør saken enda mer bekymringsfullt i sjøsamebygdene er at den sjøsamiske befolkningens kultur og historie blir borte. Det er et folkeslag og et levesett som er så lite dokumentert opp gjennom historien at det ikke er mye kunnskap som kan bringes videre.

Manglende moderne infrastruktur og liten tilgang til arbeidsplasser gjør ikke saken bedre. Det bærer Nervei, Langfjordnes og Skjånes preg av. Laggo er allerede fraflyttet. Siste beboer var Charles Grip som ganske nylig ble flyttet til helsesenteret i Mehamn.

Kvinner som kan bli gode «kjærringemner» er det tynt med. Forgubbingen går fort, folk flytter mer bort enn til. Rett nok kommer nostalgikerne hjem på ferie, men ellers er vintrene stille og feriehusene står alene med ett utelys som bærer bud om at feriegjester kanskje kommer noen dager til sommeren.  

Denne stille død av småsteder langs de sjøsamiske fjordene gjør at det haster å få tak i de fortellingene og historiene som gir et bilde av viktige kulturminner. Ikke kan de bare fortelle, men også være med på å bevare viktig samisk historie og levesett for ettertiden.

Samisk tradisjonskunnskap om naturen og ressursbruken avgir relativt få fysiske avtrykk. Det er selvsagt positivt sett fra et klima- og miljøperspektiv, men gjør det også vanskelig å finne og bevare. Derfor er de som fremdeles har denne tradisjonskunnskapen og historien så viktig. De kan fortelle, de kan vise hvor gammer, fiskehjeller, laksehytter, gamle skolebygg, fjøs og andre spor fra en forgangen tid. 

Det er imidlertid viktig å huske at hus, gammer, fjøs, sjøboder, fiskebåter og redskaper og alt de eide ble borte for alltid på grunn av tyskernes brenning og rasering under 2. verdenskrig. Det gjelder også gamle fotografier. Derfor er gamle bilder, samt ord og uttrykk, en viktig del av dette prosjektet. 
Mye ble borte for alltid, men noe klarte folk å redde.

 

^{Fra undervisning i skolegammen i Langfjordnes ca. 1920. Foto ukjent.}